Kunstig generell intelligens (AGI) er et begrep som både fascinerer og skaper skepsis. Definisjonen av AGI er ikke entydig, og tolkningene varierer. Inga Strumke argumenterte i podcasten Dekodet for at AGI alltid vil være et mål vi alltid dytter foran oss, men kanskje aldri når frem til. Dette viser hvor utfordrende det er å definere AGI og skille realistiske mål fra markedsføringstaktikker.
En tolkning er at AGI er når AI begynner å erstatte menneskelige jobber. Dette skjer allerede – for eksempel har Klarna sluttet å ansette og erstatter oppgaver med AI. Folk blir ikke nødvendigvis sagt opp, men de blir heller ikke erstattet. Jeg elsker teknologi generelt og AI spesielt, men når det gjelder AGI, må vi være realistiske – begrepet høres imponerende ut, men realiteten er langt mer kompleks.
Boken Play Bigger av Al Ramadan populariserte konseptet Category Design, og selskaper har i mange år brukt strategien for å etablere seg som pionerer innen nye teknologier, inkludert AGI. Category Design handler om å skape og dominere en ny markedskategori ved å definere et unikt begrep og eie det gjennom målrettet kommunikasjon og markedsføring.
Forskning viser at 'category kings' skaper mest verdi når de går på børs mellom seks og ti år etter oppstart. Selskaper som går på børs tidligere enn seks år taper ofte verdi, mens de som venter mer enn ti år skaper lite verdi for aksjonærene. Etter ti år er kategorien etablert, hypen over, og aksjeprisen stabiliserer seg. Dette var et av de grunnleggende prinsippene for å bygge enhjørninger – fra den svunne tid der enhjørninger var alle gründeres våte drøm.
Mange store selskaper har brukt Category Design for å etablere og dominere markeder. Salesforce definerte CRM som en skybasert løsning, Airbnb skapte korttidsutleie for private hjem, og Tesla revolusjonerte elektriske biler som luksusvarer. De skapte nye behov i markedet gjennom kommunikasjon og markedsføring.
Suksessfulle selskaper har teknologi som base for markedskategorien, men poenget er hvordan de skaper et nytt behov i markedet. Det er ofte et ekstra lag med hype på toppen av innovasjon – uten substans faller strategien sammen, som vi så med WeWork.
Denne strategien har vist seg effektiv for verdiskapning, men krever kontinuerlig opprettholdelse av hype og leveranse av imponerende teknologi. OpenAI, med Sam Altman i spissen, illustrerer dette ved å understreke deres villighet til å investere stort for å nå AGI-målet, uansett kostnad.
Ved å markedsføre AGI som uunngåelig og revolusjonerende, posisjonerer Altman OpenAI som en uunnværlig del av fremtiden. Denne strategien genererer enorm hype og tiltrekker milliardinvesteringer. Det mest geniale med AGI-begrepet er riktignok dets fleksibilitet; det kan alltid presenteres som noe som ligger like utenfor rekkevidde, og dermed opprettholde interessen og investeringene over tid.
Selv om det er lett å bli revet med av retorikk, er min gjetning at Sam Altman aldri vil erklære AGI som lansert – snarere vil han alltid hevde at de er noen år unna. Inga Strumke treffer spikeren på hodet når hun sier at AGI alltid vil være et mål som ligger foran oss – uoppnåelig, men likevel inspirerende. Forhåpentligvis kan OpenAI levere imponerende resultater samtidig, for AI er tross alt noe spesielt.
